Konseptet med en ansettelseskontrakt er fastsatt i Russlands arbeidskodeks. I hovedsak er det en avtale, hvis konklusjon utføres av arbeidstaker, samt av arbeidsgiver. Samtidig har begge parter felles gjerninger og rettigheter. Arbeidsgiveren erklærer forutsatt visse funksjoner. De relaterer seg til utførelsen av ulike aktiviteter i henhold til spesialiteten som er tilgjengelig for ham, og som svarer til hans kvalifikasjonsnivå. Den andre parten - arbeidsgiveren forplikter seg til å betale vederlag for arbeidskraft og skape forhold som er i samsvar med de russiske føderasjonens lovgivningsmæssige og lovgivende handlinger.
Konseptet med en ansettelseskontrakt inkluderer levering av ansattes sosiale ytelser. I denne forbindelse er det mer akseptabelt for en ansatt enn en sivilrettig avtale.
Hovedpoengene som inngår i avtaledokumentet anses som en nødvendig betingelse for lovlig lovlighet:
- Fullt navn ansatt og arbeidsgiver;
- data på dokumenter som bekrefter identiteten til begge parter
- TIN (for arbeidsgivere);
- Dato, samt stedet der kontrakten ble inngått.
Konseptet med en ansettelseskontrakt innebærer oppdrag av en rekke plikter til arbeidsgiveren. De inkluderer:
- Arbeidsforhold i samsvar med betingede arbeidsfunksjoner
- Arbeidsforhold med vilkårene fastsatt i arbeidskodeksen i Den Russiske Federasjon, samt i andre rettslige og lovgivningsmessige handlinger;
- Overholdelse av vilkår og beløp for godtgjørelse for arbeidet.
Konseptet med en ansettelseskontrakt pålegger en viss arbeidsgruppe. De er:
- personlig deltakelse i utførelsen av deres faglige aktiviteter
- Overholdelse av de interne forskriftene som gjelder for bedriften.
Alle disse normer er angitt i artikkel femtifem av LC RF.
Konklusjonen av en arbeidsavtale inngår iet skriftlig format, i antall to eksemplarer - ett for hver av signatarene. Det er en ansettelseskontrakt om den fordel han har i forhold til andre handlinger. Alle nødvendige rettigheter og forpliktelser til arbeidsgiver og arbeidstaker er godkjent og beskrevet i ett dokument, som er det viktigste for de to partene. I denne forbindelse er det mye enklere å sammenligne vilkårene i avtalen med de normative lovbestemmelsene i tilfelle arbeidskonflikter.
Konseptet og betydningen av arbeidsavtalen blirviktigere når alle de grunnleggende forholdene er tatt i betraktning. Samtidig må deres sammensetning, godkjent av gjeldende lovgivning, nødvendigvis inngå i avtalen.
Vesentlige vilkår i avtalen, uten hvilken dens konklusjon er umulig, er følgende:
- Fullt navn ansatt og arbeidsgiver (eller navnet på juridiske personer)
- indikasjon på konstruksjonsenhet og arbeidssted
- datoen fra hvilken arbeidstaker må begynne å utføre sine arbeidsoppgaver
- navn på yrke, spesialitet og stilling med spesifikasjon av kvalifikasjonskarakteristikken, som er tildelt i henhold til bemanningstabellen;
- plikter, samt rettigheter til arbeidstaker og arbeidsgiver
- Karakteristikk av forholdene som finnes på arbeidsplassen, samt kompensasjonsbetalinger og ytelser betalt i tilfelle skadelige og farlige faktorer i produksjonsprosessen.
- en modus for arbeidstimer og intervaller beregnet for hvile
- vilkår som gjelder for beregning av godtgjørelse basert på resultatene av faglig aktivitet
- forhold og typer sosiale ytelser, garantien for hvilken er arbeidskontrakten.
Vilkår for loven mellom arbeidstaker og arbeidsgivermå kun endres med gjensidig samtykke, som er fastsatt skriftlig. Perioden hvor arbeidskontrakter er i kraft, kan være begrenset til en periode på fem år. Det er lov til å undertegne ubegrensede avtaler.
</ p>