Prinsipper for uskyldsforutsetningen

Historien vet ikke et tilfelle når man skal kriminelleHelt uskyldige mennesker ble tatt til retten og dømt for denne straffen, og kriminelle forblir i stor grad. For å forhindre slike tilfeller, eller i det minste redusere dem til et minimum, følger lovene prinsippene om uskyldsforutsetningen. Under forsøket spiller de en viktig rolle og danner ofte grunnlaget for frifindelse. Faktisk er det en garanti for at ingen som er uskyldige til å begå en forbrytelse, feilaktig blir tatt med til kriminelt ansvar. Av denne grunn er prinsippene anskrevet i mange internasjonale og innenlandske dokumenter.

Det rettslige grunnlaget for prinsippet om uskyldspresumsjonen nedfelt i grunnloven (artikkel 49), straffeprosessloven Code (artikkel 14), samt i de internasjonale instrumenter - Verdenserklæringen om menneskerettighetene og andre.
Hva betyr formodningen om uskyld? Svaret på dette spørsmålet er gitt til oss i grunnloven. Spesielt er det ansett at den anklagede er uskyldig inntil den er bevist skyldig i forbrytelsen og bekreftet av en domstolsdom på den måte som er fastsatt i straffeprosesslov.

Følgende prinsipper for uskyldsformodning skal iakttas i straffesaker:
- Pligten til å bevise skylden, for å gi bevis på de mistenkte mistankene ligger hos anklageren;
- Saksøkte har ikke plikt til å bevise sin uskyld;
- Overbevisningen må støttes av en god bevisbase, antagelser er ikke tillatt i det;
- Irremovable tvil som oppstår under den kriminelle prosessen blir behandlet til fordel for den som er anklaget for en forbrytelse.
Alle disse prinsippene om formodning om uskylder rettet mot å beskytte de anklagede. De er nødvendige for å etablere alle forholdene til hendelsen, for en objektiv, fullstendig og omfattende undersøkelse. Indirekte bevis, som kan tolkes på forskjellige måter, kan ikke bli grunnlag for avgiften. Hvis beviset ikke er tilstrekkelig, må saken avsluttes.

En person kan ikke bli funnet skyldig utengjennomføre en prøveperiode. Ved rettssaken er prinsippene om uskyldsformodningen særlig viktige, siden alle argumenter høres og alt bevis blir undersøkt i en bestemt straffesak, er påtalemyndigheten påvist. Og hvis skylden ikke er bevist eller vil bli bevist, men ikke fullt ut, kan en person bli frikjent, omfanget av avgiften kan endres, handlingene vil bli kvalifisert etter en annen artikkel i straffeloven.

Ved anerkjennelse av personens uskyld, kan hanå kreve erstatning for skade forårsaket i forbindelse med oppstart av et straffesak mot ham, samt publisering i media av opplysninger som avviser sin skyld.

Inntil overbevisningstidspunktet blir en person ikke vurderten kriminell, han har alle rettighetene, som enhver annen statsborger i landet. Det kan begrenses i rettigheter først etter at setningen er uttalt av domstolene.

Til tross for det faktum at ifølge loven,den anklagede burde ikke bli belastet med plikten til å bevise sin uskyld, i praksis viser det seg tvert imot. Anklagemyndigheten er ikke interessert i å samle inn opplysninger som kan tjene som årsaken til frifindelse. For å beskytte de anklagedes interesser er det derfor kun rett til forsvarsforsikring. Prosessen i seg selv er bygget på grunnlag av det kontradiktoriske prinsippet, der anklagemyndighetene anklager, og forsvarssiden argumenterer for den tiltalte. Av denne grunn er prinsippene om uskyldsformodning ikke fullt ut realisert og har noe formell karakter.