Tre grener av kraft: En oversikt

Enheten av en hvilken som helst moderne stat kan væreliknet et viltvoksende tre. Fra hovedstammen er tre grener av kraft, som hver bærer en viss belastning, og alle sammen gir de arbeidet med mekanismen til offentlig forvaltning.

For første gang ble en slik ordning foreslått av engelskfilosof John Locke i det syttende århundre. Denne ideen om å dele kraft i beslektede grener er et karakteristisk trekk ved juridiske stater. Den mest komplette utviklingen hun fikk i verkene til den franske tenkeren Charles Louis of Montesquieu, som formulerte begrepet "3 grener av makt", med noen endringer som overlevde til denne dagen.

Den første av disse grenene, lovgivende,tilhører den enerett til å vedta lover, den utøver sine funksjoner gjennom en representativ maktsmakt - parlamentet, hvor folket delegerer representanter gjennom valg. Den lovgivende forsamlingen (et av parlamentets synonymer) er den eneste forekomsten i staten som etter omhyggelig overveiing i parlamentariske høringer vedtar visse lover eller endringer i dem.

Stortinget, slik, belyserDen lovgivende gren av statstreet, i tillegg regulerer den økonomiske sfæren, godkjenne budsjettet foreslått av regjeringen, løser mange andre problemer knyttet til landets utenriks- og innenrikspolitikk.

I tillegg til lovgivningen er tre regjeringsgrene delt inn i utøvende og rettslige grener.

Til organene av utøvende makt, først og fremst,tilhører statsrådets regjering under ledelse av statsministeren. Regjeringen sikrer implementering av lover og andre lovgivningsakter. I regionene er det implementert gjennom lokale forvaltningsorganer eller valgte organer av lokal selvstyre.

I tillegg til de lovgivende og utøvende komponentene omfatter utformingen av "tre grener av makten" domstolene.

Det er primært preget av rettferdighet - en spesiell statlig aktivitet, utformet for å løse tvister i domstolene.

Rettsvesenet må strengt følgeOverholdelse av loven og gjennomføring av rettferdighet i samsvar med straffeprosess og forretningslovgivning. Dette formålet blir for eksempel betjent av en slik domstol av domstolene som anklagers kontor. I tillegg, rettsvesenet, særlig den konstitusjonelle domstolen, er funksjonen av tilsyn over de to andre statsmaktene i samsvar med det viktigste i strukturen av et virkelig demokratisk stat prinsippet magtseparasjon.

De tre grener av makt, som er separate, burde ikkebare for å samhandle og utfylle hverandre, men også gjennom det såkalte fastholdelsessystemet og motvekt for å være konstant innenfor det juridiske rammeverket.

Det samme formål er tjent med posten til landets president - ikkebare statsoverhode, men også garantisten for de konstitusjonelle rettighetene til borgerne. Hovedprinsippet i presidentens virksomhet er koordinering av det effektive arbeidet i organene i alle tre grener av makten i gjennomføringen av de viktigste retningene for statspolitikken.

</ p>