Embargoen er et forbud mot import eller eksportnoe produkt, finans eller industriell teknologi. Et slikt tiltak kan innføres av politiske grunner, når de prøver å legge press på landets regjering. Dette kan gjøres både av en egen stat, og av en internasjonal organisasjon, for eksempel FN. Han liker ofte å pålegge ulike restriksjoner mot uønskede land i USA. Embargoen kan være økonomisk. Formålet med et slikt forbud er fortsatt det samme, og tvinger myndighetene til å gjøre visse innrømmelser. På økonomiområdet kan restriksjoner ikke bare brukes mot land, men også mot bestemte strukturer, bedrifter og bedrifter. Det er også midlertidige embargoer. Dette skjer når det gjelder miljøkatastrofer, epidemier.
Oftest er forbud og restriksjoner pålagt frapolitiske hensyn. En slik slags pisk mot en stat. Denne beslutningen er vanligvis motivert av de beste intensjoner. Straffe for manglende overholdelse av internasjonale normer og avtaler, hindre en trussel om militær innbrudd og så videre. Men praksis viser at det ofte er et forsøk på å kaste et anstrengende regime for å riste økonomien i landet.
Et annet eksempel. USA innførte regelmessig restriksjoner og forbud mot utviklingsland. Først Cuba, deretter Irak, etterfulgt av Iran. Men de store økonomiske tapene led ikke bare disse landene, men også Sovjetunionen. Hittil har den irakiske gjelden på flere milliarder dollar vært enestående.
Embargoen er en lovgivende handling somaksepterer enten parlamentet i landet eller rådgivende organ av internasjonale foreninger. For eksempel, reduksjonen i olje kjøper fra Iran av EU-landene fra 1. januar 2012. Så EU støttet forbudet mot kjøp av olje, som USA pålagde.
</ p>