kontroller

Regjeringen i hver stat søker åbestemme det mest akseptable økonomiske kurset. Ulike metoder kan brukes. Disse inkluderer spesielt passiv observasjon, nasjonalisering, kontroll, støtte, assistanse og så videre. Russland har de siste årene gjennomgått en ganske stor omstilling av økonomien.

Regulering av forhold dannet innenfor rammen avsfæren av nasjonaløkonomien, utføres på lokalt, regionalt, sektorielt og grenenivå. Myndighetene i statsadministrasjonen består samtidig av føderale, territoriale, lokale avdelinger og departementer, representanter for fagene i Russland. De er også referert til som regjeringen og presidenten.

Forvaltningsorganer innen økonomi utgjørspesiell struktur. Innenfor rammen går enkelte avdelinger og departementer utover omfanget av sin bransje i å utføre sine aktiviteter. Forvaltningsorganene kan således regulere aktiviteten til gjenstander som tilhører ulike sektorer. Dette indikerer "super-avdelings" karakteren av deres funksjoner i gjennomføringen av koordinerende aktiviteter gjennom vedtak av vedtak som er bindende for andre områder.

Kontrollerer annet enn å koordineretverrfaglig innflytelse, kan ta og tiltak som har en bindende natur. Disse tiltakene er som regel knyttet til tilsyn og kontroll, retten til å pålegge administrative sanksjoner. For eksempel handler en slik statlig myndighet som Finansdepartementet om pengesirkulasjonsproblemer, og Statens tullkomité kontrollerer rekkefølgen på eksport og import av gjenstander.

Blant forgreningsfelter av regulering er det nødvendig å merke seg:

1. Kreditt og økonomi.
2. Teknologi og vitenskap.
3. Sikkerhet.
4. Material sikkerhet.
5. Statlig regnskap og statistikk.
6. Sosial utvikling og arbeid.
7. Metrologi og standardisering.
8. Kommunikasjon og transport.
9. Forecasting og ting.

Ledelsesorganer utfører sine aktiviteteri samsvar med ulike retninger. Vitenskapelig deler eksperter seg inn i en økonomisk og administrativ-politisk blokk, inkludert i sin tur andre komponenter.

Organene for økonomisk relasjonsstyring bør omfatte:

1. Stortinget. Han bestemmer strategien for utviklingen av landets økonomi som helhet, godkjenner budsjettelementene, hører regjeringens rapport om deres gjennomføring. Som en grunnleggende form for regjering bruker parlamentet vedtakelsen av lover. Kontrollen over utgiftene til budsjettfondene utføres av regnskapskammeret.
2. Presidenten tar beslutninger om sakerorganisatorisk natur. Disse problemene er som regel knyttet til omorganisering eller dannelse av avdelinger og departementer. Presidenten realiserer sin makt ved å utstede ordrer og avgjørelser. I tillegg hører han rapporter fra ministre og en rekke andre tjenestemenn.
3. Regjeringen er i ferd med å godkjenne regelverketavdelinger og departementer, generell ledelse av ulike økonomiske felt innenfor rammen av føderalt ledende, deltar i behandlingen av lovforslag, utarbeider og implementerer statsbudsjettet.
4. Avdelingene og departementeneregulering i forhold til bestemte økonomiske sfærer i samsvar med det funksjonelle aktivitetsområdet eller gjennomføre regulering på grensnivå.
5. Organer i landets fag utfører lignende lederskap og løser i noen grad lignende oppgaver som føderale nivåstrukturer.
6. Myndighetens lokale representasjonskontorer deltar i reguleringen av et bestemt administrativt og territorielt anlegg på bransjenivå og funksjonell nivå.
7. Representanter for territoriale selvstyredelta i ledelse på statsnivå bare innenfor rammen av delegerte myndigheter eller i forhold til gjenstandene som overføres til operasjonell ledelse.