Republikken Nagorno-Karabakh: konflikt og måter å løse det på

Sovjetunionen har allerede eksistert så lenge det ikke eksisterer,og problemene etter disintegrasjonen var langt fra å bli løst. Et av disse problemene er Nagorno-Karabakh, konflikten som går over alle grensene. Blodshud fortsetter til denne dagen, ingen ønsker å gi inn til noen, men folk er døende. Hvorfor er disse menneskene fortsatt ikke i stand til å forsone seg og hva er forsøk på dette?

Historien om Nagorno-Karabakh-konflikten

På territoriet til den moderne republikken NagornyRepresentanter for armenske og aserbajdsjanske nasjonaliteter bor i Krabah. Selvfølgelig når hver person ut til sine røtter, deres tilstand, men her bor folk både på den ene siden og på den annen side nesten like mange. Hvordan løse denne konflikten i Nagorno-Karabakh, til hvilken stat skal denne lille krigførende republikken bli vedlagt? Under Sovjetunionen eksisterte disse menneskene fredelig, fordi de var en del av en stor stat. Og i 1987 begynte brevene å komme til Moskva med forespørsler om å bli med i Nagorno-Karabakh, konflikten der den begynte å skape fart, til Armenia. Da bestemte armenier seg for å samle signaturer og sende dem til Kreml. Og her ble oljen i de flammende flammene strømmet av rådgiveren til Gorbachev Abel Aganbegyan, som sa i Paris at Nagorny Krabah skulle overføres til Armenia. I landsbyen Chardakhli (nord for Aserbajdsjan) var det et sammenstøt mellom lokale myndigheter og armeniere, noe som viste uenighet med den nyvalgte formannen for kolkhoz. Politiet slo disse armenerne, og de kom for å protestere i Moskva.

20. februar 1988 vedtok folkeavstemningens medlemmerNKAO bestemte seg for å inkludere dette territoriet i Armenia. Reaksjonen til Aserbajdsjan var øyeblikkelig, og Askeran møtte 22. februar en sammenstøt av demonstranter på begge sider. Folk ble drept, og fortsatt var konflikten uløst. Nagorno-Karabakh i 1989 ble delvis trukket tilbake fra makten i Aserbajdsjan. Statlige trupper kom inn på dette territoriet, men skuddene fortsatte allikevel. Som et resultat av alle disse handlingene i 1991 brøt en krig ut. Nagorno-Karabakh, konflikten der den nådd sin apogee på den tiden, ble okkupert fra alle sider. Først etter inngrep av russiske tropper i 1994, opphørte krigen i Republikken Nagorno-Karabakh. Konkursens historie gir informasjon om at Russland leverte våpen til begge sider, selv om Aserbajdsjan hevdet at det fikk hjelp fra Tyrkia.

Nåværende situasjon

I dagens verden har problemet med Nagorno-Karabakh ikke blitt løst. Til tross for at CSCE, NATO og EU har bestemt seg for dagsorden for løsningen av problemet i republikken, lukter forsoning her ikke.

Statssjefer søker om det skalå forstå mellom seg selv. Og siden ingen gir innrømmelser, står problemet stille, og Nagorno-Karabakh, en konflikt der det fortsatt ikke er konflikt, og antennes av blodsutgytelse, tilhører formelt Aserbajdsjan. Nylig sa lederen for det aserbajdsjanske samfunnet i Nagorno-Karabakh Bayram Safarov at armenier kan bo på dette territoriet bare hvis de aksepterer lokalt statsborgerskap. Og de som nekter å godta det, må umiddelbart forlate territoriet.

</ p>