Nasjonal økonomi

Nasjonal økonomi - dannes i løpet av historisk utviklingsystem for reproduksjon over hele landet, som er et komplekst av sammenhengende næringer og næringer som tilhører en bestemt stat.

Fra den makroøkonomiske teorins synspunkt omfatter den nasjonale økonomien fire makroøkonomiske enheter: husholdninger, næringslivet, den offentlige sektor og den utenlandske sektoren.

Husholdningssektoren danner faktorerProduksjon, som er privateide, er fortjeneste fra salget av disse faktorene brukt til forbruk og sparing. Denne sektoren søker å oppnå maksimalt forbruk og laveste kostnader for det.

Næringslivet, som er enet sett av private firmaer i landet som har etterspørsel etter produksjonsfaktorer, danner en forsyning av varer og tjenester, produserer investeringer. Denne sektoren i sin virksomhet søker å maksimere gründerutbytte.

Offentlig sektor er rettet mot å skapeoffentlige varer (sikkerhet, vitenskap, infrastruktur tjenester). Han søker også å utvinne profitt og skaper forhold for at landets økonomi fungerer best.

Oversjøisk sektor er samlet av utenlandske statlige institusjoner og enheter utenfor landets grenser. Hans tilstand er indikativ for betalingsbalansen og valutakursen.

Alle sektorer er i samhandling. Gjennom markedet av produksjonsfaktorer fra husholdninger kommer produksjonsfaktorene (land, kapital, entreprenørskap, arbeidskraft). Deretter går det gjennom husholdningen av varer, materiell og ikke-materiell varer husholdningene fra næringslivet. Bevegelsen av alle virkelige strømmer av ressurser og ferdige produkter ledsages samtidig av kontantstrømmer som beveger seg mot dem.

Statlig forvaltning av økonomi involverer statens direkte deltakelse i alle disse prosessene. Det samler skatt fra husholdninger og bedrifter, samtidig som de gir overføringer og tilskudd.

Den nasjonale økonomien forstås ofte som en nasjonal økonomi i landet. Det er uløselig knyttet og handler i enhetlig utveksling, produksjon, distribusjon, forbruk av tjenester, varer og verdier.

Nasjonaløkonomien er et produktsamfunnsutvikling. Tegnene på den nasjonale økonomien er: det felles økonomiske rommet; enkeltlovgivning, monetær enhet, generell monetær og finansiell ordning; nære bånd mellom økonomiske enheter med en nasjonal reproduktiv krets; territorial sikkerhet med et enkelt økonomisk senter, som er tildelt gjennomføringen av en regulerende og koordinerende rolle.

Hvert fag i den nasjonale økonomien har sine egne økonomiske interesser. Deres samordning utføres gjennom drift av objektive økonomiske lover.

Nasjonaløkonomien streber etter effektivitet,stabilitet og rettferdighet gjennom viktige tiltak, som sikrer vekst av nasjonale produksjonen, ambisjoner til eksistensen av maksimal sysselsetting, stabil prisnivå og opprettholde en balansert ekstern balanse, som gir statlig styring av økonomien. I denne retningen, statlige etater opererer gjennom bruk av ulike virkemidler i makroøkonomisk regulering: finanspolitikken, penge-, utenlandsk økonomisk politikk og inntektspolitikken.

Hovedmålet for nasjonaløkonomien er økningnasjonal økonomisk velstand, maksimere effektiv bruk av begrensede ressurser, øke volumet av lønnsomme produktioner av varer og tjenester.