Kirkens slavisk språk: historie, mening og plass i den moderne verden

Kirkens slavisk er et tradisjonelt språkgudstjenester, brukt i de ortodokse kirker i Russland, Bulgaria, Hviterussland, Serbia, Montenegro, Ukraina og Polen. De fleste templene brukes sammen med nasjonalspråket.

historien

Kirkens slavisk språk stammer fra den sørlige bulgarske dialekten, som er innfødt til Cyril og Methodius - skaperne av det kyrilliske alfabetet, det gammelt slaviske skriftlige språket.

For første gang ble den satt i bruk i en av slaviskenestater - Great Moravia. Der skaperne av alfabetet med sine elever var engasjert i oversettelsen av kirkebøker fra gresk til gammel slavisk, lærte slaverne å lese, skrive og gjennomføre guddommelige tjenester i den gamle slaviske.

Etter Cyril og Methodius-motstandernes dødSlavisk leseferdighet har oppnådd et forbud mot bruk av dette språket i kirken, og språkkunnernes elever ble utvist. Men de dro til Bulgaria, som i slutten av det nittende århundre ble sentrum for spredningen av det gammelt slaviske språket.

I det tiende århundre vedtok den gamle russiske staten kristendommen, hvoretter kirkens slavisk språk ble brukt som litterært språk.

Skrive og topografi

Kirkens slaviske, hvis alfabet er basert på det kyrilliske alfabetet og består av 40 bokstaver, har sine egne egenskaper og særegne egenskaper.

Det finnes flere varianter av å skrive noen bokstaveralfabetet. Det finnes også en rekke overordnede tegn: ambisjoner, branner, korte, tre typer aksent, kendem, titlo. Tegnsettingsmerke er litt forskjellig fra de på russisk. Spørsmålet er erstattet av et semikolon; og en semikolon er et kolon.

Det er store og små bokstaver, bruksom kan falle sammen med moderne språk, og kan bygges på det gamle prinsippet, som består i å bare bruke et stort bokstav i begynnelsen av avsnittet.

For å forstå betydningen av kirkens slaviske ord ogforslag, de må bli omformulert, omorganisert og til og med delt inn i separate setninger. Kirkens slavisk språk for barn som går på kirke og søndagsskole studeres ved spesielle godtgjørelser.

Kirkens slaviske tekst er trykt i typeen tegning, to farger brukes til utskrift: rødt er nødvendig for å skrive innledende bokstav, overskrifter og verdifulle indikasjoner for den som leser; svart skriver alt annet.

Innflytelse på andre språk

Grunnlaget for å skrive på noen språk er det gamle slaviske alfabetet.

Kirkens slaviske, hvis alfabet ligner påRussisk, påvirket mange språk i verden, spesielt slavisk. På russisk språk er det mange lånte slaviske ord som har betinget stilforskjellen i par ord med en rot (fullstendig ufullstendighet), for eksempel: by - hagl, begrave - butikk mv.

I dette tilfellet lånte kirkens slaviskeord som er mest høy stil. I noen tilfeller, russiske og slaviske stavemåter varierer og er ikke synonymt. For eksempel, "hot" og "brenner", "forpliktet" og "perfekt".

Kirkens slaviske, som den som brukes imedisin og biologi av latin, regnes som et "dødt" språk, som bare brukes i kirken. Den første boken, trykt på dette språket, ble utgitt i slutten av det femtende århundre i Kroatia.

Forskjeller med det russiske språket

Kirkens slaviske og russiske har en rekke liknende egenskaper og en rekke særegne egenskaper.

Som på russisk er lydene "ж", "ш", "ц" uttalt godt, og lydene "ч", "щ" - mykt. Grammatiske tegn er også uttrykt av ordendring.

Hvis i slutten av prefikset er det en solid konsonantlyd, og roten av ordet begynner med vokalen "og", så blir den lest som "s". Bokstaven "d" på slutten av ordet er deafened til lyden "x".

I setningen er det et emne som står i nominativ sak og et predikat.

Verbet av det gamle slaviske språket har et ansikt, tilbøyelighet, antall, tid og stemme.

I motsetning til det russiske språket er det i kirkens slaviske ingen reduserte vokaler, og bokstaven "e" kan ikke leses som "e". Bokstaven "e" i den er helt fraværende.

Adjektivens ender leses på samme måte som de er skrevet.

På russisk språk er det bare seks tilfeller, og i kirkens slaviske - syv (lagt frem til vokalen).

Kirkens slaviske er av stor betydning idannelsen av mange moderne språk, inkludert russisk. Selv om den ikke er brukt i talen vår, er dens innflytelse på språket merkbar, dersom vi dypt studerer lingvistikken.