Fiskmullet er funnet utenfor østkystenAtlanterhavet. De største flokken vandrer i Middelhavet og Svartehavet. På grunn av disse forholdene var fisken fra den røde mulleten kjent for de gamle grekerne, fenikerne og andre folk som bebodd denne regionen. I beskrivelsene av de kulinariske mesterverkene som de edle romerne i tidenes nedgang i imperiet var så glad i, blir det nevnt oppvaskene fra denne fisken.
Fisken er bare funnet ikystsonen, svømmer aldri langt fra kysten. I det åpne hav har hun ingenting å gjøre, da hun spiser på små hvirvelløse hvirvelløse dyr - bløtdyr, krepsdyr og så videre, og hun synker utrolig i havets indre, og foretrekker dybder på opptil tretti meter. Og bare for gyting faller litt lavere - opptil femti meter.
De største prøvene når bare en lengdemer enn tretti centimeter, og den vanligste størrelsen på fisken - fra tjue til tjuefem. Det er få bein i det, så det er en glede å lage en mullet. Moderne gourmeter setter pris på at fisken ikke er mindre antik, så kostnaden for delikatesse opprettholdes på et ganske høyt nivå. Sant, neppe kan noen, som romerne,
Fiskemullet har sine egne nyanser. Gitt at fisken har en bentonisk livsstil, er det vanligste taket for å fange det et esel med en femte til syvende størrelse krok. Som en dyse for å fange en mullet, brukes en nemesis orm, mormys eller hakket kjøtt av fersk fisk. For agn bruker noen fiskere knuste blåskjell.
Fiskemakrel foretrekker gjørmete eller sandetebakken. Hun beveger seg over hele bunnen, probes bakken med sine lange antenner, ser etter mat. Nerestitsya fisk fra mai til august, puberteten når i en alder av to.
Dette uvanlige navnet ble mottatt fradet tyrkiske ordet "skjegg". Åpenbart, på grunn av sine lange antenner, henger ned som et skjegg. Hun har også et uoffisielt navn - sultanka. Vårt Svartehav har mange symboler, en av dem, uten tvil - fisken er en rød mullet. Bilder av denne lille sjødelikaten pryder veggene på kystkafeer, fotoutstillingsstativer og fiskeplasser. Så vær fruktbar, en fisk - til glede for oss!
</ p>