Hva er South Stream? South Stream-prosjektet

En person eksisterer i en konstant informasjonstream. Ikke alle emner prøver han å finne ut på egenhånd. Noen er ikke interessert, andre er for kompliserte. Imidlertid prøver mange å holde seg oppdatert av økonomiske nyheter. Tross alt er statens suksess i dette området avhengig av levestandarden til alle. Alle har blitt vant til begrepet "South Stream" i mange år. Han kom fast inn i livet vårt. Og hva er "South Stream"? Hvorfor er det så viktig for vårt land? La oss finne ut det.

Handelsforbindelser med Vesten

Vi er ikke Jennifer Psaky, som ikke er spesieltforstår hvor gassen flyter. Derfor forstår vi at Russland ikke forbinder Russland med en lidenskapelig kjærlighet. Mellom landene er det en rask handel. I sine finesser og omskudd er det nødvendig å forstå hva som er "South Stream".

Dette er et system for pumping av naturgassforbrukere av europeiske land. Det ser ut til å være et veldig lønnsomt prosjekt. Imidlertid gjennomføres implementeringen stadig. EU legger nye krav til Gazprom. Du spør, så de trenger ikke denne ressursen? Det er der alt moroa begynner. Selvfølgelig trenger europeiske bedrifter naturgass. Denne energikilden er anerkjent som den mest miljøvennlige. I tillegg er gass råmaterialet for enkelte næringer. Og konvensjonell oppvarming med det er mye billigere. Så hva er problemet? Hva er South Stream for europeere? Hvorfor er de så sta motstandsdyktig mot implementeringen av prosjektet?

Globalt marked

For å forstå Europas obstinacy er det nødvendigse på hele planeten. Tross alt er økonomiske bånd ikke lokale. Alle stater har mulighet til å velge sine partnere basert på egne interesser og fordeler. Et visst prinsipp fungerer i EU.

Land er ivrige etter å sikre detavhenger av monopolisten. Det er, på det lokale europeiske markedet, de liberale prinsippene er hellig brukt. Det må være konkurranse og et poeng. La oss si at det ikke er noen problemer med olje i denne forstand. Det tilbys av ulike produserende land. I tillegg kan "svart gull" transporteres på skip. Det er for ham at havene ikke er et hinder. En annen situasjon med naturgass. Det er teknologier som tillater flytende blå drivstoff. Men først er det dyrt. For det andre er det nødvendig å bygge spesielle bedrifter som tillater å utføre omvendt prosedyre. Røret er mye billigere.

case historie

Det er fremdeles ikke klart hva "sørlige"flyt ". Faktum er at Europa har brukt russisk gass i mange tiår. Den første rørledningen ble bygget i sovjetiske tider. Han gikk langs territoriet til det nå uavhengige Ukraina. Da var det ingen politiske problemer. Vi valgte den optimale ruten. Alle drar nytte av dette samarbeidet. Europa bygde fabrikker og andre bedrifter, mottok Sovjetunionen den nødvendige valutaen for kjøp av teknologi. Men sammenbruddet av unionen skjedde. Det var nødvendig å bygge nye relasjoner, ikke bare med Europa, men også mellom de en gang broderlige republikkene. På den ene siden, som avtalt. Ukraina har blitt et transittland. For bruken av sitt territorium fikk det gode penger og rabatter på blått drivstoff. Men da en stor politiker intervenerte i prosessen ...

Upålitelig overgangsperiode

Hendelser i Ukraina utviklet seg i jerks. I 2004 hørte den første klokken, advarsel Gazprom om komplikasjonen for gassforsendelse gjennom naboens territorium. Den neste var i 2009. Ukraina rystet i politisk forstand. Myndighetene endret seg, og med dem, de som påvirket transitten. For ikke å stole på en upålitelig nabo, bygget Russland en gassrørledning som omkjørte sitt territorium. Det fungerer fint i dag. Navnet heter "Nord Stream". Imidlertid er dette røret ikke nok til å tilfredsstille behovene i alle EU-land. Den sørlige delen av den er utstyrt med blått drivstoff gjennom det ukrainske røret. Og naboens appetitt blir stadig mer krevende. Det er her prosjektet "South Stream" oppsto. Det vil si, dette er en annen gassrørledning som omgår Ukraina.

Måter med gassforsyning til Europa

South Stream er en gassrørledning for å gi blått drivstoff til landene på Balkanhalvøya, Østerrike og Italia.

Det ble først uttalt i 2007. Siden da har det blitt gjort mye nødvendig arbeid. Avtaler ble avsluttet, teknisk dokumentasjon ble utviklet, ruter ble lagt og så videre. EU begynte nesten umiddelbart å bremse et grandiose prosjekt. Faktum er at South Stream er en gassrørledning, hvorav en del skulle krysse Sortehavet. Om lag ni hundre kilometer rør måtte ligge ned. Begynner på kompressorstasjonen "Russkaya", var røret for å forlate nærheten av byen Varna på den bulgarske kysten. I teorien ble Europa og Russland beskyttet fra transittland, nemlig fra Ukraina og Tyrkia. Prosjektet var imidlertid ikke bestemt for å bli realisert.

Bulgaria - årsaken til lukningen av prosjektet

Arbeidet med bygging av "South Stream" varknirke. Den europeiske union krevde alle nye godkjenninger, lagt tidligere uklare forhold. En av dem var den tredje energipakken. Essensen av det var at gassleverandøren ikke kan være samtidig eieren av transportsystemet. Det viser seg at mottakerlandene ønsket å eie røret. Med dette kunne Russland ikke være enig, siden påliteligheten til den "utenlandske" transportøren forårsaket tvil. Spesielt siden Gazprom skulle gjennomføre byggingen på egen regning. Hvorfor dele fortjeneste med andre? South Stream, som likevel var enig med enkelte sluttbrukere, skulle begynne å operere i 2015. Men da viste det seg at Bulgaria ikke utsteder en byggetillatelse på sitt territorium. Ingen formaninger på henne fungerte ikke. Regjeringen i landet nektet store fortjeneste fra transitt (ca. 400 millioner dollar) og nektet nødvendige godkjenninger.

South Stream er stengt

I desember 2014 besøkte den russiske presidentenbesøk til Tyrkia. Forhandlinger ble gjennomført i forskjellige retninger. Spørsmålet om gasstransitt ble også berørt. På denne tiden hadde Russland allerede bygget sin egen del av rørledningen, som er en del av South Stream. Transittordningen var allerede revidert innen denne tiden. For det første har Krim allerede blitt en del av Russland. Følgelig ble det mulig å redusere byggekostnaden ved å legge et rør gjennom sitt territorium. For det andre, Bulgaria har offisielt annonsert avvisning av prosjektet. Dette tok umiddelbart fordel av Tyrkia.

"South Stream" bestemte seg for å lukke helt. Dette var i et intervju om resultatene av samtalene, sa V. Putin. Han fortalte også om endringen i planene. Under forhandlingene ble det bestemt at South Stream-prosjektet skulle omdirigeres til den tyrkiske kysten. Dette, forresten, vil redusere kostnadene ved konstruksjonen betydelig, siden det vil forkorte lengden på sjøpartiet.

South Stream gjennom Tyrkia

Gazprom inngikk en ny avtale med selskapetBotas Petroleum Pipeline Corporation. I henhold til den nye ordningen vil det fra "russiske" rør passere bunnen av sjøen og vil bli utgitt på den tyrkiske kysten. Dens tekniske egenskaper endres ikke. Vil bli levert alle samme volum. Nemlig, 63 milliarder kubikkmeter gass per år. En del av drivstoffet brukes av tyrkiske bedrifter. Og Europa vil kjøpe overskuddet, som planlagt. South Stream "vil fortsatt nå sitt territorium. Men nå omgå Bulgaria. Dette landet var mest "berørt". Tross alt ser hun nå ikke gass eller penger for transitt. Det bør bemerkes at "South Stream" gjennom Tyrkia løser flere problemer samtidig. Langt fra dem alle ligger i økonomisk plan, men pengene fra disse nye gasspartnerne bør økes.

USA og South Stream

Vi har ennå ikke rørt en annen spiller sompåvirket prosessen med å koordinere det nå lukkede prosjektet. Dette er selvsagt vår favorittstat. De ønsker virkelig ikke å cede et så stort energimarked i Russland. Europa "South Stream" oppfattes som en garantert løsning på problemet med gassbrist. Av de andre alternativene er det Nabucco. Bare dette prosjektet eksisterer, så å si, på papir. Før det ble gjennomført, kom saken aldri. Kort sagt, ifølge denne ideen, kunne Europa motta turkmensk gass. Transit skulle være Tyrkia. South Stream konkurrerte på en måte med Nabucco. Det skal bemerkes at dette prosjektet ble opprettet under det amerikanske protektoratet. De trenger snarest å gå inn i det europeiske energimarkedet for å løse sine egne økonomiske problemer. Avgjørelsene fra EU-kommisjonen, som du forstår, ble direkte diktert av Washington. Og EU-landene kan ikke underkaste seg det. Dette er reglene for denne overnasjonale utdanningen. Forresten, South Stream gjennom Tyrkia kansellerer behovet for å overholde europeisk lovgivning. Som i stor grad letter Gazproms skjebne.

Tyrkisk flyt

Endring av ruten til fordel for transitt - ikke medlemEU fører til at Brussel mister evnen til å påvirke leveranser. Landene må nå avgjøre seg selv om de vil være vert for South Stream. Nyheter om dette emnet kommer i en rekke. På den ene siden er alle redd for å rope fra Brussel, på den annen side - gass kan ikke dispenseres med. Og EU-byråkrater forhandler med USA om et transatlantisk partnerskap. Hvis en slik kontrakt er signert, vil Gazprom overleve fra denne sonen. Europa, "South Stream" som "ikke ordnet", vil bli tvunget til å kjøpe flytende gass til en pris. Det skal bemerkes at situasjonen forverres av Tyrkias politiske stilling. Dette landet har ventet i fem tiår, da det vil bli tatt opp i EU. Derfor vil det ikke være mulig å legge press på Erdogan. Han vil levere blått drivstoff på sine egne vilkår. Og trusselen om Nabucco-konstruksjon påvirker nå ikke prosessen. Tross alt er det umulig å bygge den rundt Tyrkia. Derfor er det en visshet om at denne gangen ingenting vil forhindre åpningen av South Stream gassrørledningen. Nyheter om byggearbeidet kom fram i pressen i 2014. Tyrkerne fikk med glede seg til forretninger, og tilbyr europeiske partnere å kjøre opp.

</ p>