Det kaukasiske fanget. Historien planlegger

Lev Nikolaevich Tolstoy, som en anerkjent klassiker, studeres i detalj i skolens læreplan.

Blant de som er skrevet av ham og lært nåDen kaukasiske fanger står hver for seg separat. Planen av historien vil bli vurdert nedenfor. Men først må du vite sammenhengene med utseendet på dette arbeidet.

ABC

Som du vet, ble historien skrevet spesielt forhans berømte "ABC", over hvilket Tolstoy jobbet i mange år. Han ønsket å gi barna til den yngre generasjonen de mest effektive verktøyene for å lære sitt morsmål, blant annet ved å bruke sitt skrive talent til å vekke en tann etter kunnskap i dem.

Faktisk, hvis vi vurderer referanseplanenhistorien "Kaukasisk fangenskap", kan du se den maksimale enkelheten til plottet og et veldig kortfattet og tilgjengelig språk. Samtidig er moralens aksent, som forfatteren så mislikte av samtidige, brukt her veldig rasjonelt. Barn, leser historien, oppdager en ukomplisert historie om vennskap, tillit, medfølelse og gjensidig hjelp. Det var denne tilnærmingen som gjorde det mulig å drepe ikke engang to fugler med en stein om gangen.

Når det gjelder språket, er dette en separat samtale. Tolstoy selv noterte nyheten av stilen han brukte da han skrev historier til "ABC". Og ifølge vitnesbyrdets vitnesbyrd var han veldig stolt av hva som skjedde i denne serien. La oss også vurdere det litt nærmere.

forhistorie

Igjen, ifølge vitnesbyrdene til samtidige, anledningenfor plottet av historien "Kaukasusfanget", hvis plan er enkel og ukomplisert, var hendelsen som skjedde med forfatteren i sin ungdom under hans tjeneste på disse stedene. De løp inn i en fiendtlig lokal fjellklatrere med en tsjetsjensk venn, sammenstøtingen som endte mye mer harmløst enn Tolstoy utvikler seg i sin historie. Uansett tilfelle forblev presedensen hos forfatteren i reserve, og som enhver respektert profesjonell på dette feltet, resulterte det i en god historie, som barna nå lærer å bedre mestre det russiske språket.

Historien planlegger

På internett går en god sitatplan av historien"Det kaukasiske fanget". Vi vil imidlertid nærmere se nærmere på det og i våre egne ord. Servert som hovedperson i Kaukasus. En gang ble han fanget av de lokale fjellklatrerne, mot hvem han måtte kjempe ham på plikt. Fangen ble delt av en kamerat som hadde slått ham ned på skjerm og fangenskapstidspunktet. Det første fengselsfanget var en vanlig låve, hvor de var ganske gratis, så forsøket på å unnslippe ble gjort ganske raskt.

De organisert rømningen ganske klumpete, iSom et resultat, igjen gjennom den andre fangerens feil, ble de fanget og sittende i en grop, som ikke hadde noe å flykte fra, men for den store viljen til friheten til hovedpersonen i historien "Fangeren i Kaukasus". Planen for den andre flukten klarte han å gjøre, takket være hjelp fra fjellklattens datter, som holdt fanger i gropen. Den andre fangen på den tiden var i dyp apati og løp ikke bort, noe som stort sett reddet hovedpersonen. Siden alle hans tidligere feil var forårsaket av den uheldige kammeratens tilsynelatende feighet i fangenskap.

inntrykk

Historien "Fangeren i Kaukasus", hvis vi planleggerKort sagt, demontert, fylt med flotte bilder, gitt bokstavelig talt i ett eller to slag. Språket i arbeidet er veldig uvanlig. Også skrevet i slag, glatt og gjennomtrengende. Ikke bare mesterens hånd, men også et klart ønske om å vise hva det russiske språket kan bruke i dyktig bruk.

Dette ble notert av mange kritikere rett etterpåpublisering av historien. Stilistisk enkelhet, stavens korrekthet, klart språk, tydelig angitt tema. "Kaukasus fengsel" er en modell av ukomplisert, som kun kan gis av en sann profesjonell og en mester i hans håndverk. Et levende eksempel på ren prosa uten et enkelt hint av floriditet, og enda mer så noen psykologiske overtoner. Hele poenget er at Tolstoy var sikker: du kan ikke tilbringe barn, de trenger bare sannhet. Som han ga ut enkelt og rolig.

konklusjon

Uansett hva du sier, en fantastisk forfatter - L. Tykk. "Den kaukasiske fangen" er ikke det eneste mesterverket av den berømte russiske klassikeren. Du kan snakke i timevis om den store arven til denne verdensberømte moralisten. Men her er han alt, i sin ukompliserte renhet og kjærlighet til det russiske språket, til det russiske folk.

Mange av hans samtidige likte ikke ham, noen framisunnelse, noen for legosoldater grunner. Men i mange år forblir han sannhetens mester i litteraturen, en mann som alltid lette etter et ideal. For dette fikk sannsynligvis ham og kritikerne. Vær det som mulig, måleverdien av det trykte ordetes kvalitet er alltid antall gjenbruk. Når det gjelder "kaukasisk fangenskap", er dette nummeret allerede ute av spørsmålet. Derfor bør både den stigende generasjonen og de stigende forfattere vite hvordan den store skapte for å forkaste det russiske ordet enda høyere.