Ivan Krylov og de bevingede uttrykkene fra fabeln "The Mirror and the Monkey"

Fables skrev mange litterære figurer, men også andre mer kjente fabulist Ivan Krylov: hans navn, som navn på La Fontaine og Æsops fabler har blitt nesten synonymt.

Fabulisten I. A. Krylov

Rod Ivan var fra en fattig familieserverer dragon regiment. Hans far "lærer ikke vitenskap", men han var i stand til å skrive, og han likte å lese enda mer. Sønnen fikk fra sin far en hel bryst bøker og leksjoner i lesing og skriving.

Som tenåring mistet han faren sin, men fortsatteÅ lære fransk i en rik nabo hus, mens den samtidig er registrert i sivil tjeneste. Ivan prøvde allerede å skrive Ivan og viste sine arbeider til kunnskapsrike litterære kritikere. Imidlertid tragediene og dramaene han skrev var langt fra perfekt, selv om de ga en ide om Krylovs potensial.

Nravom-forfatteren var rastløs, stadig ute etternye funksjoner og stiler. En opprørsk ånd presset ham til å forandre og risikere: hele periodene i hans biografi vokser ut av synsfeltet for forskere. Hvor var han? Hva gjorde du?

Den tilsynelatende kaotiske bevegelsen ble faktisk en stein der mesteren til den fremtidige fabulisten ble perfeksjonert.

Krylovas skarpe fjær

Hans karakter var skeptisk og sarkastisk: Det var typisk for Ivan Andreyevich å se de negative aspektene av fenomener og de latterlige handlinger av mennesker. Siden barndommen, han var en fan av La Fontaine - den berømte franske fabulist - og gjentatte ganger forsøkt å oversette den til russisk fabel.

Fra sin ungdom skrev Krylov arbeider med en satirisk tinge: Han var tilbøyelig til å fordømme ikke bare offentlige laster, men også berømte medborgere, latterliggjorde dem nådeløst.

Krylov publiserte magasiner med en anklager,utskrift litterære tegneserier og satir. Publikums liv var imidlertid kortvarig, de var ikke veldig populære, og utgiveren lukket dem ganske snart.

Ivan Andreevich sluttet aldri å lete etter sin nisje. I begynnelsen av 1800-tallet viste Krylov Lafontaine sine oversettelser til fablerens ekspert II Dmitriev, som han svarte: "Dette er din sanne type, du endelig fant den."

Og faktisk er hele karakteren av Krylov vakkertilnærming til virksomheten i fabulist og hans skeptiske, skarpe vidd og observasjon, og satirisk oppfatning av virkeligheten, og utdanning. På jakt etter hans stil, Ivan A. polert sine ferdigheter og etter hvert ble en mester i ord.

Ordsprog fra Krylovs fabler

Så fant Ivan Andreevich endelig sin unike nisje i litteraturen. Det er signifikant at fra det øyeblikket begynte hans karriere og økonomiske situasjon å gå opp bakken.

Krylov byttet til tjenesten i keiserenoffentlig bibliotek, fra hvor mange år senere og pensjonert ganske rik mann. Hans fabler ble populære og ble utgitt enda forgjeves: 9 samlinger ble publisert i 35 år!

Mesterlig sammensatt tale, komplettsatire, og noen ganger latterliggjøring, ofte omgjort til en bevinget uttrykk i fabelen! "Mirror og the Monkey", "Quartet", "The Swan, kreft og pike" - i hvert verk presenteres fyndig og nøyaktige fordømmende fraser som forårsaker leseren smil.

Hvem er ikke kjent med uttrykkene: "Er du skyld i hva jeg vil spise" eller "Ja, men det er fortsatt der nå"? Disse linjene i Krylov ble til tale allegorier.

236 fabler skrevet av forfatteren - en vakkerere enn den andre. Betydningen av Krylovs fabler er studert i dag i skolens læreplan, for tross et og et halvt århundre siden sin tid forblir satirfabrikkene relevante, og tegnene er latterlig gjenkjennelige. Enhver skolepike vil lett huske de vingede uttrykkene fra fabel.

"Speilet og apen"

I fable er fortalt om en ubevisst ape. Hun har ingen anelse om hvordan hun ser fra utsiden, eller vil ikke vite. Det er lettere og mer interessant å finne feil i deres "sladder" - de vet nesten alt om dem.

Når den observante Qum-Bear prøverDelikat å hint på apen, at dette er hennes egen refleksjon i speilet, så savner hun bare hans ord. "Ingen liker å gjenkjenne seg selv i satir," oppfatter forfatteren mockingly.

Fabelverket består av bare noen få linjer, men hvordanbeskriver nøyaktig kritikken og hykleriet, så vanlig i samfunnet! Metko latterliggjør den doble egoismen og åndens blindhet av apen Krylov: Monkey og speil blir symboler for ublu innfall, og blir latterlig.

Forfatteren gjør nådeløs latterliggjøring av menneskelige vices, vedalle regler av fabel - i bildene av dyr. Han velger ikke bare plottet og tegnene, men også ordene de uttaler. Spesielt morsomt og kaustisk er de vingede uttrykkene fra fabel.

Speil og ape er i hovedsak to hovedpersoner: Bear ape er nødvendig bare for å diskutere "sladder" og skryte: de sier, men jeg er ikke det! Bjørnenes råd, som fabulisten skriver, "bare bortkastet forgjeves." Linjens linjer gir et ufrivillig smil på alle: alle husket noen fra miljøet, som apen. Forfatteren som om oppfordrer leserne til å se i et speil på seg selv, for å finne og nøytralisere "apen i seg selv".

Winged uttrykk fra fable "Mirror and Monkey"

I en slik kort fabel har mange uttrykk allerede blitt winged: folk bruker dem i samtalen som etablert, betegner et kjent fenomen.

For eksempel, snakker om en giftig sladder som bare ser på andre folks mangler: "Hvorfor skulle goblin bli ansett å jobbe, er det ikke bedre å slå seg selv, Kuma, å snu seg?"

Forteller om en mann som anklager andre for sine egne synder: "Om bestikkelser Klimych er lest, men han nikker lurt på Peter."

Mange nøyaktige, dristige, full lengde satirer, som om å vedta forfatterens etternavn, ble i dag bevinget! Betydningen av Krylovs fabler er åpenbar - de utsetter de vanlige menneskelige vices.