Armensk klarinett - et unikt musikkinstrument

Eiendommen til de eldgamle armenske folkene erikke bare landets unike natur, tradisjoner, mat og språk, men også et rikt utvalg av forskjellige folkemusikkinstrumenter. Blant dem er det trommer, snorer og vindinstrumenter. En av de mest fargerike og berømte er det armenske klarinettet, eller, som det kalles, duduken. Lyden er besøket kort av nasjonalmusikk. Hvem blant oss, minst en gang, hørte ikke de armenske sangene, klarinettens solo? La oss snakke om dette vakre instrumentet.

Hva er det

Det armenske klarinettet tilhører gruppen av reedvindinstrumenter. I tillegg til navnet "duduk", som bare er ett hundre år gammelt, kalles det noen ganger også "ciranapoh". Det er et tradisjonelt gammelt navn, oversatt som "aprikosrør". I begynnelsen av det 20. århundre ble duduken tilordnet en oktav diatonisk vindinstrumenter.

Lengden på armensk klarinett kan være 28, 33 eller 40 centimeter. På utsiden av røret er det sju hull, og på innsiden - en mer (den klemmes under spillet med tommelen).

Å spille på dette instrumentet er en klemmehull på begge sider og et annet trykk på den dobbelte tungen. Oftest er armensk musikk, klarinettet der den solo, et spill av et par musikere - en av dem (de såkalte damene) skaper en bakgrunn, og den andre - en duduk - spiller melodien selv. Det er vanskeligere

Den som spiller på en dame (en slik musikerdumkash), fordi han ikke kan stoppe i et minutt. Med dette spillet brukes en spesiell teknikk for kontinuerlig pusting. I dette tilfellet innpiller spilleren luft gjennom nesen, og holder også luften i kinnene, mens du slipper strømmen til instrumentets tunge.

Litt historie

Det armenske klarinettet, hvis historie, ifølgestudier, teller fra to til tre tusen år, nevnt i gamle manuskripter av Urartu og dokumenter av kong Tigran den store (hersket til 55 f.Kr.).

I mange land i verden er det lignende dudukuInstrumenter som avviger fra det og fra hverandre bare av antall hull og materialet fra hvilken klarinettets kropp er laget. Selv i vår søster Hviterussland er det en "kollega" av armensk duduk - dette er et rør! Det er "slektninger" i Georgia, Dagestan og Europa.

Umiskjennelig lyd

De eldste prototyper av duduk ble ikke laget avtre, men fra bein og sjø. Nå er det bare laget av tre. En unik funksjon av det armenske verktøyet er bruken av aprikos-tre. I andre

valnøtt, plomme og andretrær, men samtidig er sjarmen til lyden som er iboende den armenske duduken tapt. Lyden er ikke nasal og skarp, men myk, som en manns stemme. Instrumentets timbre er fløyelsaktig, dempet.

Kjærlighets- og lyriske sanger utføres vanligvis på et langt klarinett, men for dansemotiver er det bedre å bruke en kort duduk. Den triste lyden gir instrumentet en bred reed-tunge.

Ved første øyekast ser det ut som at duduk spiller -det er veldig enkelt, fordi det bare har en oktav. Faktisk er dette ikke tilfelle, og musikerne som eier dette instrumentet, er høyt respektert i Armenia. Han er følgesvenn av alle viktige hendelser - begravelser, helligdager, bryllup, folkefestivaler.

</ p>