Det armenske klarinettet tilhører gruppen av reedvindinstrumenter. I tillegg til navnet "duduk", som bare er ett hundre år gammelt, kalles det noen ganger også "ciranapoh". Det er et tradisjonelt gammelt navn, oversatt som "aprikosrør". I begynnelsen av det 20. århundre ble duduken tilordnet en oktav diatonisk vindinstrumenter.
Lengden på armensk klarinett kan være 28, 33 eller 40 centimeter. På utsiden av røret er det sju hull, og på innsiden - en mer (den klemmes under spillet med tommelen).
Å spille på dette instrumentet er en klemmehull på begge sider og et annet trykk på den dobbelte tungen. Oftest er armensk musikk, klarinettet der den solo, et spill av et par musikere - en av dem (de såkalte damene) skaper en bakgrunn, og den andre - en duduk - spiller melodien selv. Det er vanskeligere
Det armenske klarinettet, hvis historie, ifølgestudier, teller fra to til tre tusen år, nevnt i gamle manuskripter av Urartu og dokumenter av kong Tigran den store (hersket til 55 f.Kr.).
I mange land i verden er det lignende dudukuInstrumenter som avviger fra det og fra hverandre bare av antall hull og materialet fra hvilken klarinettets kropp er laget. Selv i vår søster Hviterussland er det en "kollega" av armensk duduk - dette er et rør! Det er "slektninger" i Georgia, Dagestan og Europa.
De eldste prototyper av duduk ble ikke laget avtre, men fra bein og sjø. Nå er det bare laget av tre. En unik funksjon av det armenske verktøyet er bruken av aprikos-tre. I andre
Kjærlighets- og lyriske sanger utføres vanligvis på et langt klarinett, men for dansemotiver er det bedre å bruke en kort duduk. Den triste lyden gir instrumentet en bred reed-tunge.
Ved første øyekast ser det ut som at duduk spiller -det er veldig enkelt, fordi det bare har en oktav. Faktisk er dette ikke tilfelle, og musikerne som eier dette instrumentet, er høyt respektert i Armenia. Han er følgesvenn av alle viktige hendelser - begravelser, helligdager, bryllup, folkefestivaler.
</ p>