En hjemmelaget gassbrenner er en enhet,som har en rekke fordeler i forhold til andre analoger, som opererer på bensin og andre typer brensel. De viktigste fordelene med gassbrennere er som følger: de er lette å bruke og som ikke avgir skadelig eller ubehagelig lukt under bruk og ikke er røkt, slik som bensin. I tillegg er gassbrenneren meget kompakt, og kan derfor brukes i praktisk talt alle sektorer av økonomien. Hva er dens funksjoner og hvordan du gjør det selv?
Utformingen av dette verktøyet antar følgende grunnleggende detaljer:
Med hensyn til drivstoff er gassbrenneren ofteFungerer på propan (eller en blanding av "propan-butan"). De er fylt med en separat beholder (ballong), som, som vi allerede har nevnt ovenfor, er festet til en spesiell enhet.
Det bør bemerkes at i utformingen detteEnheten har ingen kompliserte elementer og detaljer. Derfor er en infrarød gassbrenner laget av seg selv veldig raskt (som praksis viser, det tar ikke mer enn 30-40 minutter å jobbe), og selv en nybegynner kan forstå designen. Når det gjelder bensininnretninger, blir det ikke så positivt.
Den brukes hovedsakelig til oppvarming ogtørking materialer, skjæring av metallprodukter, inkludert rør, og brennende gammel maling. Metallkassen (inkludert et spesielt glass som ikke la vinden blåse ut flammen), en dyse (for brennstoff), et håndtak som er festet til kroppen (for øvrig skal lengden ikke være over 100 centimeter), en holder ( er montert på håndtaket og er laget av tre eller varmebestandig plast), samt en gasslange. I tillegg er det en reduksjonspumpe og et tilførselsrør med en ventil. Sistnevnte regulerer nivået på gassforsyningen og dermed også flammens lengde.
Du kan starte med det enkleste - fra håndtaket. Den kan være laget av tre, men det er best å ta det fra noe brent loddejern. Ledningsrøret bør være laget av stål. Vær særlig oppmerksom på størrelsen. Den optimale diameteren på røret bør være ca 1 centimeter. Tykkelsen er ikke mer enn 2-2,5 millimeter. Dette røret må settes inn i håndtaket og låst. Dette kan gjøres med konvensjonell lim.
Vi gjør det også av stål, nemlig framessing stang bredde på 2 centimeter. Fra det kan du også lage en divider. Deretter må du lage noen hull. Dette er nødvendig for å sikre en normal tilførsel av oksygen. Ellers vil brannens flamme i det minste utkastet gå ut, eller gassen fra dysen vil ikke lyse opp. Hvor mange hull trenger du å lage? Det er 4 totalt, hver med en diameter på 1 millimeter. Disse hullene må gjøres i stangen til dissektoren. I tillegg bor 2 radikale hull på 5 millimeter direkte inn i skallet. Alt dette vil bidra til normal brenning av drivstoff i enheten, noe som vil påvirke hastigheten og kvaliteten på det utførte arbeidet positivt.
Hvordan lage en hjemmelaget gassbrenner? Deretter må du trykke splitteren inn i kroppen. Samtidig skal den indre flensen installeres med en liten klaring (minst 0,6 millimeter). Dette gapet vil tjene til å hemme strømmen av gass til tenningsporten.
Den blir malt ut av en metallstang. For å få et hull i dysen må du påføre en 2-millimeter bor og lage et blind hull. Samtidig må avstanden til utgangen være minst en og en halv millimeter. For en genser, prøv på et bor med en diameter på 4 mm. Det ferdige hullet hekles med en hammer, og enden av enheten er malt med sandpapir. Det bør behandles til injektoren kan skrues på den gjengede enden av røret.
Sett slangen på enden av røret (det gårfra en reduksjon av en gassylinder), laget av et spesielt gummi-stoffmateriale. Den er festet med en konvensjonell klemme med en kryss eller minus skrutrekker. Når arbeidstrykket er satt, produserer du gass og injiser dysen inn i gassbrenneren. Gjør dette bare etter at stoffet har helt forskjøvet luften fra slangen. Øverst på delen skal være polert. Behandle den til fakkelbrennlengden er ca 50 millimeter.
Kabinettet sammen med deleren skal skrues påden utvendige tråden til injeksjonen. Samtidig bør en gassbrenner, laget med alle anbefalingene i tankene, gi en jevn flamme. Det er viktig å sørge for at brennstoff ikke avgir sot ved forbrenning.
Hva skal jeg gjøre hvis brenneren røyker og gir en ujevnflamme? I dette tilfellet må du gradvis snu kroppen på innsprøytens tråder. Gjør dette til gassen produserer en så karakteristisk røyk. Hvis den gjengede forbindelsen er veldig løs, forsegl den med en PCM-tape. Alt, på dette stadiet, har gassbrenneren med egne hender blitt konstruert. Nå kan du trygt bruke den på gården.
Til en gassbrenner, laget med egne hender,var trygt å bruke, før den første starten, må du sjekke dens deler for lekkasjer, nemlig loddetrådene, stedene for å kombinere kontaktene og ermene. Deretter åpner ventilen en halv omgang og venter på at enheten gir en flamme. Her er tenningsprosessen automatisk, derfor bør det ikke foretas ytterligere tiltak. Juster nå nivået og lengden på den medfølgende flammen (dette gjøres ved hjelp av en reduksjonsventil eller samme ventil) og begynner å fungere.
Så vi fant ut hvordan gassbrenneren er laget med egne hender, vi lærte design og regler for bruk av denne enheten.
</ p>